Krypto, eller kryptovaluta, har eksistert en stund, men er fremdeles omfattet av en del mystikk. Krypto er digital valuta, og et populært investeringsobjekt. Historien strekker seg tilbake til 1998, da en dataingeniør snuste på kryptografiteknologi og konseptet med digitale valutaer. Frøet var sådd, og i 2008 lanserte Satoshi Nakamoto Bitcoin. Det er fremdeles ingen som helt vet hvem dette er, men uansett ble Bitcoin verdens første desentraliserte digitale valuta.

Desentralisert betyr at transaksjonene er uavhengige av offentlige myndigheter eller tredjeparter. De styres av brukerne takket være det som kalles blokkjedeteknologi.

Krypto og kryptografiteknologi

Krypto er altså en digital valuta som benytter seg av det som kalles kryptografiteknologi. I tillegg er det slik at det kun finnes et forhåndsbestemt antall av den enkelte kryptovalutaen. Det viktigste å huske på er at krypto kun finnes i digital form. De lages, kjøpes, selges og brukes digitalt.

Kryptovalutaer kjennetegnes av at det sakte, men sikkert, produseres stadig færre enheter. Det vil si at tilbudet alltid vil være begrenset. Det vil, for eksempel, aldri eksistere mer enn 21 millioner Bitcoin. Ethereum fungerer litt annerledes. Der produseres det 21 millioner såkalte tokens hvert år.

Brukerne av krypto benytter seg av såkalt blokkjedeteknologi. Slik navnet tilsier, består denne teknologien av blokker og hver av disse inneholder informasjon om transaksjoner. Denne informasjonen er tilgjengelig for alle. Det er brukerne som verifiserer og behandler transaksjonene. Dette er i motsetning til vanlig fysisk valuta, der både tredjeparter og myndigheter er involvert på ulike stadier.

Miners er de som verifiserer informasjonen i en transaksjon, og som takk for hjelpen får de den avgiften personen som overførte krypto må betale. Denne måten å jobbe på kalles for Proof of Work, eller PoW.

Transaksjonene er raske, og avgiften du må betale er liten. For å overføre og ta imot krypto må du ha en egen digital lommebok. Denne har en spesiell adresse, som fungerer som kontonummeret ditt.

Kryptografi

Krypteringsteknologien bak krypto er av den avanserte typen. Den oppsto faktisk under andre verdenskrig, som en løsning på behovet for sikker kommunikasjon. Den gangen fant de opp en metode for å lage en kryptert kode ut av enkel informasjon. I dag baserer kryptering seg hovedsakelig på informatikk og matematikk samt kommunikasjonsvitenskap og fysikk.

Krypto bruker to av hovedprinsippene fra kryptering, nemlig hashing og digitale signaturer. Hashing brukes for å verifisere data og sørge for at strukturer i blokkjeden opprettholdes. I tillegg brukes hashing til å kode både kontonavn og transaksjoner.

Digital signatur er viktig for å verifisere en beholdning av kryptert informasjon uten at innholdet blir avslørt. Denne teknologien brukes for å signere for transaksjoner, slik at nettverket får et bevis for at eieren av kontoen har godtatt transaksjonen.

Kjente krypto

• Bitcoin – Dette er den første kryptovaluten, og den ble etablert i 2009 av Satoshi Nakamoto. Navnet er et pseudonym, og ingen vet om det er en enkeltperson eller en gruppe som står bak. Målet var å lage en betalingsløsning som var rask og uten kostnader. Det viktigste var kanskje at myndighetene ikke hadde noen kontroll over valutaen og transaksjonene. Bitcoin er svært volatil, og brukes som regel til investeringer.
• Ethereum – Dette er en digital plattform, som gjør det mulig å bygge desentraliserte applikasjoner. Dette kan være alt fra sikkerhetsprogrammer til betalingsmetoder. Ethereum ble skapt av Vitalik Buterin i 2015, og er i likhet med Bitcoin også desentralisert.
• Bitcoin Cash – Dette er både et betalingsnettverk og en krypto. Den ble opprettet i 2017, og målet var å øke antall transaksjoner. Bitcoin Cash oppstod som et resultat av uenighet, såkalt hard fork, i kryptofellessekapet.
• Litecoin – Denne kryptoen ble etablert av Charlie Lee i 2011. Den var opprinnelig ment for mindre transaksjoner. Litecoin er raskere enn Bitcoin, blant annet når det kommer til å behandle blokker. I tillegg har den hele 84 millioner tilgjengelige mynter.

Bruksområder for krypto

Krypto er ikke lenger kun noe for spesielt interesserte, og i dag kan krypto brukes til ganske mye. Du kan overføre penger, kjøpe varer og tjenester eller investere i krypto. Det er stadig flere selskaper som godkjenner krypto som betalingsmiddel, men fremdeles er det kanskje slik at de aller fleste ser det som en god investering. Krypto er et svært volatilt marked, og det betyr at det er mulighet for å tjene mye, og tape mye. Det er den første muligheten som gjør krypto tiltrekkende for stadig flere små og store investorer.

En annen fordel med krypto er at de ikke krever en fysisk lagringsplass. Den er i tillegg lett å flytte og dele, og svært sikker. I tillegg sørger bruken av krypto for at myndighetene ikke kan se hva du bruker pengene dine på.

Oppsummering

Krypto er altså digital valuta, og finnes dermed ikke i fysisk form. Den er også desentralisert, noe som betyr at myndighetene ikke kan kontrollere verken bruken eller transaksjonene. Krypto benytter seg av kryptografi og blokkjedeteknologi. For å kunne bruke krypto må du ha en spesiell, digital lommebok. Selv om det er mulig i dag å bruke krypto som betalingsmiddel, er det fremdeles mange som ser på kryptovaluta som en ren investering.