Kassekreditt er en avtale mellom en bedrift og en bank om en fast kredittramme knyttet til driftskontoen, der bedriften kan trekke penger ved behov og betaler rente bare av beløpet som faktisk er trukket. Kassekreditt kalles også driftskreditt eller kassakreditt, og dekker kortsiktige likviditetsbehov i påvente av innbetalinger fra kunder.

De fleste norske banker tilbyr kassekreditt til aksjeselskaper. Flere tilbyr det også til enkeltpersonforetak, som regel med krav om personlig kausjon. Rammen innvilges vanligvis for ett år av gangen og fornyes etter en ny vurdering av regnskapet.

Denne guiden gjennomgår hvordan kassekreditt fungerer, hva den koster, hvordan du søker, og når andre finansieringsformer passer bedre. Kassekreditt gir fleksibilitet, og innebærer samtidig risiko: banken kan redusere eller si opp rammen ved fornyelse, og trekket føres som kortsiktig gjeld i balansen. Begge sider er dekket her.

Kassekreditt i korte trekk

• Snarveier

• Kassekreditt er en kredittramme på driftskontoen, ikke et engangsbeløp som utbetales.
• Renten løper bare på trukket beløp og beregnes per dag.
• Provisjonen beregnes av hele rammen, uavhengig av hvor mye som brukes.
• Avtalen løper normalt i 12 måneder og må fornyes.
• Banken krever som regel sikkerhet i factoringpant, varelager, driftstilbehør, fast eiendom eller kausjon.
• Trukket beløp føres som kortsiktig gjeld i balansen, vanligvis på konto 2380.
• Renter belastes ofte etterskuddsvis hvert kvartal.
• Styringsrenten fra Norges Bank var 4,25 prosent i juli 2026 og danner utgangspunktet for prisingen bankene tilbyr.

Hva er kassekreditt, og hvordan fungerer det i praksis?

Kassekreditt er en låneramme knyttet til bedriftens driftskonto, der saldoen kan gå ned til et avtalt minusbeløp uten at bedriften må søke på nytt for hvert trekk. Banken innvilger for eksempel en ramme på 500 000 kr. Kontoen kan da stå i minus med inntil dette beløpet.

Trekket skjer automatisk. Når bedriften betaler en leverandørfaktura og saldoen på driftskontoen ikke strekker til, dekkes differansen av kassekreditten. Bedriften trenger ingen ny søknad, ingen utbetalingsanmodning og ingen godkjenning fra banken for det enkelte trekket.

Nedbetalingen skjer like automatisk. Innbetalinger fra kunder går inn på samme konto og reduserer trekket i det øyeblikket de bokføres. En kassekreditt har derfor ingen fast nedbetalingsplan og ingen månedlig termin, slik et vanlig bedriftslån har.

Ordningen omtales med flere navn. Kassekreditt, kassakreditt, driftskreditt og bankkreditt viser til det samme produktet, og bankene bruker begrepene om hverandre i prislister og avtaler.

Se forklaring av kassekreditt fra Aprila Bank i video under

Hva skiller kassekreditt fra en vanlig driftskonto?

En vanlig driftskonto kan ikke gå i minus. Blir saldoen null, blir betalingen avvist eller returnert, og bedriften risikerer purregebyr og forsinkelsesrente fra leverandøren.

Med kassekreditt går kontoen i minus innenfor den avtalte rammen i stedet. Betalingen går gjennom, og bedriften unngår brudd på betalingsfrister. Kassekreditt er derfor like mye et driftsverktøy som en finansieringsform.

Hva kan kassekreditt brukes til?

Kassekreditt brukes til løpende driftskostnader, ikke til langsiktige investeringer. Typiske bruksområder er lønn, varekjøp, merverdiavgift, husleie og andre kostnader som forfaller før kundeinnbetalingene kommer.

Til kjøp av maskiner, biler eller lokaler passer et nedbetalingslån eller leasing bedre. En investering med ti års levetid bør ikke finansieres med en kreditt som fornyes hvert år, fordi bedriften da tar en refinansieringsrisiko den ikke trenger å ta.

Hvordan beregnes renten på kassekreditt?

Renten på kassekreditt beregnes per dag av det beløpet som til enhver tid er trukket, og belastes kontoen etterskuddsvis, hos de fleste banker hvert kvartal. Antall dager i trekk avgjør kostnaden like mye som størrelsen på trekket.

Et eksempel viser sammenhengen. Ved en nominell rente på 9,4 prosent koster et trekk på 250 000 kr som står i 24 dager rundt 1 545 kr i rente. Et trekk på 90 000 kr som står i 11 dager koster rundt 255 kr. Betaler bedriften ned trekket tidlig, faller rentekostnaden tilsvarende.

Hvordan føres kassekreditt i regnskapet?

Trukket beløp på en kassekreditt føres som kortsiktig gjeld i balansen, i norsk standard kontoplan vanligvis på konto 2380. Det er bare det faktiske trekket som føres, ikke hele den innvilgede rammen.

Les mer her: https://www.tripletex.no/kontohjelp/konto/2380-kassekreditt/

Ubenyttet kassekreditt står altså ikke i balansen. Rammen opplyses i stedet i note til regnskapet, slik at regnskapsbrukere ser hvilken likviditetsreserve bedriften disponerer.

Plasseringen som kortsiktig gjeld har en praktisk konsekvens. Et høyt trekk ved årsslutt svekker likviditetsgrad 1 og arbeidskapitalen i regnskapet, og disse nøkkeltallene brukes videre av banker, leverandører og anbudsgivere. Mange bedrifter betaler derfor ned trekket før balansedagen der det lar seg gjøre.

Hvor stor bør kredittrammen være?

Kredittrammen bør dekke det største likviditetsunderskuddet bedriften forventer gjennom året, med en moderat margin på toppen. En vanlig fremgangsmåte er å sette opp en likviditetsbudsjett per måned og lese av det dypeste bunnpunktet.

En for liten ramme gir betalingsproblemer i den travleste perioden. En for stor ramme koster provisjon hver eneste måned uten å gi tilsvarende nytte. Dimensjoneringen er derfor et reelt valg med kostnad på begge sider.

Hva koster en kassekreditt for bedriften?

En kassekreditt koster tre ting: rente av trukket beløp, provisjon av hele den innvilgede rammen og et etableringsgebyr ved oppstart. Summen av de tre avgjør den reelle prisen, og renten alene gir et misvisende bilde.

De tre kostnadselementene

• Nominell rente: beregnes per dag av trukket beløp. Nivået avhenger av bedriftens økonomi og hvilken sikkerhet som stilles.
• Provisjon: en årlig prosentsats av hele rammen, ofte kalt kredittprovisjon eller rammeprovisjon. Den påløper enten rammen brukes eller ikke.
• Etableringsgebyr: et engangsbeløp når avtalen opprettes. Noen banker tar i tillegg et årlig fornyelsesgebyr.

Provisjonen er det elementet mange overser. Provisjonen gjør at prisen på kassekreditt ikke er null selv i måneder der bedriften ikke trekker en krone.

Les mer om kassekreditt hos Sparebank 1- https://www.sparebank1.no/nb/bank/bedrift/lan-finansiering/kassekreditt.html

Regneeksempel på årlig kostnad

Ta en bedrift med en kassekreditt på 500 000 kr, en nominell rente på 9,4 prosent, en provisjon på 1,15 prosent av rammen og et etableringsgebyr på 3 500 kr. Bedriften har et gjennomsnittlig trekk på 180 000 kr gjennom året.

• Renter: 16 920 kr
• Provisjon: 5 750 kr
• Etableringsgebyr: 3 500 kr
• Samlet kostnad første år: 26 170 kr

Kostnaden tilsvarer 14,5 prosent av det gjennomsnittlige trekket. Fra år to faller etableringsgebyret bort, og kostnaden tilsvarer 12,6 prosent av samme trekk. Begge tallene ligger over den nominelle renten på 9,4 prosent, fordi provisjonen beregnes av rammen og ikke av trekket.

Når rammen er større enn behovet

En for stor ramme øker prisen kraftig målt mot faktisk bruk. Med samme ramme på 500 000 kr og samme satser, og et gjennomsnittlig trekk på bare 40 000 kr, blir regnestykket slik: 3 760 kr i renter, 5 750 kr i provisjon og 3 500 kr i etableringsgebyr, til sammen 13 010 kr. Det tilsvarer 32,5 prosent av det gjennomsnittlige trekket.

Settes rammen i stedet til 200 000 kr med samme trekk, faller provisjonen til 2 300 kr og samlet kostnad til 9 560 kr, som tilsvarer 23,9 prosent av trekket. Differansen på 3 450 kr er ren provisjon på kapasitet bedriften ikke brukte.

Denne mekanismen gjelder uansett rammestørrelse. Ved en utnyttelsesgrad på 35 prosent og satsene over blir samlet rente og provisjon 13 320 kr på en ramme på 300 000 kr, 33 300 kr på 750 000 kr og 66 600 kr på 1 500 000 kr. I alle tre tilfellene tilsvarer kostnaden 12,7 prosent av det gjennomsnittlige trekket.

Hva er effektiv rente på kassekreditt?

Effektiv rente på kassekreditt er den totale årskostnaden regnet om til en prosentsats, inkludert provisjon og gebyrer. Effektiv rente på en kassekreditt kan ikke oppgis som ett fast tall på forhånd, fordi den avhenger av hvor mye bedriften faktisk trekker.

Regn den ut selv i etterkant. Del samlede kostnader for året på gjennomsnittlig trekk gjennom året. I eksempelet over gir 26 170 kr delt på 180 000 kr en effektiv kostnad på 14,5 prosent.

Be alltid banken om alle tre satsene skriftlig før du signerer: rente, provisjonssats og gebyrer. Sammenlikning av tilbud på kassekreditt blir misvisende hvis bare den nominelle renten legges til grunn.

Hva bestemmer renten du får tilbud om?

Renten på kassekreditt settes ut fra bankens finansieringskostnad pluss et påslag som gjenspeiler risikoen i bedriften. Styringsrenten fra Norges Bank lå på 4,25 prosent i juli 2026, og påslaget kommer på toppen av det generelle rentenivået.

• Sikkerhet: pant i fordringer, varelager eller eiendom gir lavere påslag enn kreditt uten pant.
• Regnskapstall: stabil inntjening og positiv egenkapital trekker renten ned.
• Driftshistorikk: nyetablerte selskaper prises høyere enn selskaper med flere års regnskap.
• Bransje: bransjer med høy konkursrate får høyere påslag.
• Kundeforhold: banker priser ofte kassekreditt bedre når bedriften har hele bankforbindelsen samme sted.

Prisen på kassekreditt varierer betydelig mellom banker. Digitale bedriftsbanker gir raskere svar og lavere krav til dokumentasjon, og tar til gjengjeld høyere rente enn en tradisjonell bank som har pant i eiendelene.

Hvordan søker du om kassekreditt til bedriften?

Du søker om kassekreditt hos banken bedriften bruker som driftsbank, eller hos en spesialisert bedriftsbank, og søknaden vurderes ut fra regnskap, betalingshistorikk og hvilken sikkerhet som kan stilles. Behandlingstiden varierer fra samme dag hos digitale aktører til et par uker der banken krever pantsettelse og møte med rådgiver.

Slik går du frem, steg for steg

1. Sett opp et likviditetsbudsjett for tolv måneder. Finn måneden med det største underskuddet. Dette tallet, med en margin, er rammen du bør søke om.
2. Kartlegg hvilken sikkerhet bedriften kan stille. Kundefordringer, varelager, driftstilbehør og fast eiendom er de vanligste. Sikkerhet gir normalt lavere rente.
3. Samle dokumentasjonen. Siste årsregnskap, oppdaterte perioderapporter og likviditetsbudsjettet.
4. Kontakt egen bank først. Driftsbanken ser allerede transaksjonene på kontoen og har derfor mest informasjon om bedriften.
5. Hent inn minst to tilbud. Be om rente, provisjonssats, etableringsgebyr og krav til sikkerhet skriftlig i hvert tilbud.
6. Les vilkårene for oppsigelse. Sjekk hvor lang varslingsfrist banken har hvis rammen skal reduseres eller sies opp.
7. Signer og tinglys pantet. Signering skjer normalt med BankID. Pant i driftstilbehør og factoringpant tinglyses i Løsøreregisteret.

Hvilken dokumentasjon krever banken?

Banken krever som minimum siste godkjente årsregnskap og en oversikt over inneværende år. Er bedriften nyetablert, veier budsjett og ordrereserve tyngre.

• Siste årsregnskap med noter
• Saldobalanse eller perioderapport for inneværende år
• Likviditetsbudsjett som viser når trekket oppstår og når det dekkes inn
• Oversikt over eksisterende gjeld og pantsatte eiendeler
• Firmaattest og oppdatert aksjonærregister
• Dokumentasjon på at skatt og merverdiavgift er betalt

Ubetalt skatt og merverdiavgift er den vanligste årsaken til avslag. Skattekrav har fortrinnsrett foran bankens pant ved konkurs, og restanser svekker derfor søknaden om kassekreditt betydelig.

Kan enkeltpersonforetak få kassekreditt?

Ja, enkeltpersonforetak kan få kassekreditt, men færre banker tilbyr det, og vilkårene er strengere enn for aksjeselskaper. Innehaveren hefter personlig for gjelden i et enkeltpersonforetak, så banken vurderer privatøkonomien sammen med foretakets regnskap.

Flere banker behandler slike søknader manuelt i stedet for i den digitale løsningen for aksjeselskaper. Regn med kontakt med rådgiver og noe lengre behandlingstid.

Finnes kassekreditt uten sikkerhet?

Kassekreditt uten pant i eiendeler finnes hos flere digitale bedriftsbanker, som til gjengjeld krever personlig kausjon fra eierne og priser kreditten høyere. Kravet om kausjon er vanligvis knyttet til eiere med en betydelig eierandel i selskapet.

Kausjon flytter risikoen ut av selskapet og over på privatpersonen. Går selskapet konkurs med trekk på kassekreditten, kan banken kreve beløpet av kausjonisten personlig. Les kausjonserklæringen nøye før signering, og undersøk om ansvaret er begrenset til et bestemt beløp.

Hvor lang tid tar behandlingen?

Behandlingstiden på en søknad om kassekreditt avhenger av hvilken sikkerhet som skal stilles. Søknader uten pant behandles helautomatisk hos flere digitale bedriftsbanker og kan gi svar samme dag.

Skal banken ta pant i driftstilbehør, varelager eller kundefordringer, må pantedokumentet tinglyses i Løsøreregisteret før kreditten kan tas i bruk. Regn med noen virkedager ekstra til dette, og lengre tid dersom eksisterende pant må slettes eller prioriteres om.

Hva gjør du hvis søknaden avslås?

Be banken oppgi hovedgrunnen til avslaget, og rett opp forholdet før du søker på nytt. De vanligste årsakene er skatterestanser, negativ egenkapital, kort driftshistorikk og manglende sikkerhet.

Er årsaken manglende sikkerhet, kan factoring være et alternativ, siden fakturaene selv utgjør sikkerheten. Er årsaken svak inntjening, hjelper det sjelden å søke kassekreditt hos flere banker etter hverandre. Da bør driften utbedres først.

Når passer kassekreditt bedre enn bedriftslån eller factoring?

Kassekreditt passer best når behovet er kortsiktig, gjentakende og vanskelig å tidfeste nøyaktig, mens et nedbetalingslån passer bedre når beløpet er kjent og investeringen har lang levetid. Valget følger av hvor lenge pengene skal være bundet, ikke av hvor mye de koster i rente.

Egenskap	Kassekreditt	Bedriftslån	Factoring	Bedriftskredittkort
Typisk formål	Løpende drift og likviditetssvingninger	Investering i utstyr, lokaler eller oppkjøp	Frigjøre kapital bundet i utestående fakturaer	Reise, innkjøp og småutlegg
Løpetid	12 måneder, fornyes	Fra 1 til 15 år	Løpende avtale	Løpende avtale
Rente av	Trukket beløp, per dag	Hele restgjelden	Forskuttert fakturabeløp	Utestående saldo etter rentefri periode
Faste terminer	Nei	Ja	Nei	Nei, minsteinnbetaling
Kostnad ved null bruk	Provisjon av hele rammen	Ingen, lånet er utbetalt	Eventuelt administrasjonsgebyr	Årsavgift
Vanlig sikkerhet	Factoringpant, varelager, driftstilbehør eller kausjon	Pant i objektet som finansieres	Fakturaene selv	Kausjon eller ingen
Fleksibilitet	Høy	Lav	Middels	Høy, med lav ramme

Kassekreditt eller bedriftslån?

Velg kassekreditt når beløpet svinger, og bedriftslån når beløpet er fast. Et nedbetalingslån på 500 000 kr over 12 måneder til 9,4 prosent nominell rente gir en månedlig termin på rundt 43 819 kr og samlede renter på rundt 25 822 kr. Beløpet forfaller uansett om bedriften trenger pengene den måneden.

Kassekreditt har ingen slik termin. Til gjengjeld betaler bedriften provisjon av rammen hele året, og gjelden reduseres ikke av seg selv over tid. Et nedbetalingslån blir mindre for hver termin, mens en kassekreditt kan stå trukket i årevis.

Kassekreditt eller factoring?

Factoring passer bedre enn kassekreditt når likviditetsbehovet i hovedsak skyldes lang betalingstid på utstedte fakturaer. Ved factoring får bedriften utbetalt en andel av fakturabeløpet med en gang, og finansieringen vokser automatisk når omsetningen vokser.

Kassekreditt passer bedre når underskuddet oppstår før fakturaene er utstedt, for eksempel ved varekjøp inn mot en sesong eller ved lønnsutbetaling i et prosjekt som faktureres ved ferdigstillelse. Flere bedrifter kombinerer de to.

Kassekreditt eller bedriftskredittkort?

Et bedriftskredittkort dekker mindre beløp og gir en rentefri periode, mens kassekreditt dekker større beløp uten rentefri periode. Kredittkortet er praktisk for reise og løpende innkjøp, og rammene er som regel for små til å dekke lønn eller store varepartier.

Renten på bedriftskredittkort er dessuten vesentlig høyere enn på kassekreditt når saldoen ikke gjøres opp innen forfall. Kredittkort egner seg derfor dårlig som fast driftsfinansiering.

Kassekreditt eller leverandørkreditt?

Lengre betalingsfrist hos leverandøren er ofte rimeligere enn kassekreditt, og bør vurderes først. Forhandler bedriften betalingsfristen fra 14 til 45 dager, forsvinner en del av likviditetsbehovet uten rente og uten provisjon.

Vær samtidig oppmerksom på kontantrabatter. Gir leverandøren rabatt ved betaling innen få dager, kan det lønne seg å trekke på kassekreditten og ta rabatten. Regn ut begge alternativene i kroner før du velger.

Kassekreditt og sesongvariasjon

Kassekreditt er særlig utbredt i bransjer med sesongbasert inntekt. En sportsbutikk kjøper inn varer om sommeren og selger dem om vinteren. En entreprenør betaler lønn i seks måneder før sluttfakturaen sendes. I begge tilfellene kommer kostnadene før inntektene, og kassekreditt dekker mellomrommet.

Landbruket har en egen variant gjennom driftskredittordningen, der oppgjør fra varemottakere inngår i sikkerheten. Prinsippet er det samme som for ordinær kassekreditt.

Når er kassekreditt feil valg?

Kassekreditt er feil valg når underskuddet ikke er midlertidig. Dekker kreditten et driftsresultat som er negativt måned etter måned, utsetter den problemet i stedet for å løse det, og rentekostnaden gjør resultatet svakere.

Kassekreditt er også feil valg til finansiering av anleggsmidler med lang levetid. Et lån med fast løpetid gir da lavere refinansieringsrisiko, fordi bedriften slipper å få hele finansieringen vurdert på nytt hvert år.

En tredje situasjon er selskaper med svært konsentrert kundemasse. Faller én stor kunde bort, faller både inntekten og verdien av sikkerheten samtidig, og banken kan redusere rammen i samme periode som behovet er størst.

Hvilke risikoer og ulemper har kassekreditt?

Den største risikoen ved kassekreditt er at rammen ikke er garantert over tid: banken vurderer avtalen på nytt ved hver fornyelse og kan redusere eller si opp kreditten. En bedrift som har brukt kassekreditt som permanent finansiering, kan da stå uten dekning på kort varsel.

Rammen kan bli redusert eller sagt opp

Kassekreditt innvilges normalt for tolv måneder av gangen. Ved fornyelse ser banken på nytt regnskap, betalingsanmerkninger, skatterestanser og hvordan kontoen har vært brukt.

Svekket økonomi kan gi lavere ramme eller full oppsigelse. Trekket forfaller da til innfrielse innen fristen i avtalen. Dette skjer oftest i perioder der bedriften også har andre problemer, og risikoen forsterker seg selv.

Personlig kausjon rammer privatøkonomien

Kausjon gjør eieren personlig ansvarlig for kassekreditten. Ansvaret består selv om selskapet går konkurs, og et aksjeselskap gir da ingen beskyttelse for det kausjonerte beløpet.

Undersøk om kausjonen er begrenset i beløp og i tid før du signerer. Vurder også hva et krav vil bety for privatøkonomien i et scenario der bedriften ikke klarer å betale.

Varig trekk er et faresignal

En kassekreditt som aldri går i null, finansierer ikke lenger svingninger. Da dekker kassekreditten et strukturelt underskudd, og gjelden blir permanent uten at den nedbetales.

Bruk saldoen som måleinstrument. Går trekket til null minst noen ganger i året, brukes kassekreditten etter hensikten. Ligger trekket nær rammen hele året, bør årsaken undersøkes i driften, ikke løses med en større ramme.

Flytende rente gir usikker kostnad

Renten på kassekreditt er flytende, og kostnaden kan derfor endre seg i løpet av avtaleperioden. Bedriften kan ikke låse renten på en kassekreditt slik den kan på et fastrentelån.

Konsekvensen er størst ved høyt trekk. Stiger renten med 1 prosentpoeng og bedriften har et gjennomsnittlig trekk på 180 000 kr, øker den årlige rentekostnaden med 1 800 kr. Ved et trekk på 900 000 kr øker den med 9 000 kr. Legg inn en margin for renteøkning i likviditetsbudsjettet.

Fordeler og ulemper i oversikt

Fordelene ved kassekreditt gjelder fleksibilitet, og ulempene gjelder pris og forutsigbarhet.

• Fordel: penger er tilgjengelige med en gang behovet oppstår, uten ny søknad.
• Fordel: rente påløper bare de dagene kreditten faktisk er i bruk.
• Fordel: ingen faste terminer som belaster likviditeten i svake måneder.
• Ulempe: provisjon av hele rammen påløper også når kreditten står ubenyttet.
• Ulempe: rammen må fornyes hvert år og kan bli redusert.
• Ulempe: gjelden nedbetales ikke automatisk og kan bli varig.
• Ulempe: personlig kausjon flytter risiko fra selskapet til eieren.

Slik reduserer du risikoen

• Dimensjoner rammen etter et faktisk likviditetsbudsjett, ikke etter hva banken tilbyr.
• Betal ned trekket når innbetalingene kommer, i stedet for å la saldoen ligge i minus.
• Følg med på når avtalen forfaller til fornyelse, og start dialogen med banken i god tid.
• Hold skatt og merverdiavgift à jour, siden restanser er den vanligste grunnen til at rammer kuttes.
• Vurder om deler av behovet heller bør dekkes av et nedbetalingslån med fast plan.
• Regn ut samlet årskostnad, ikke bare renten, før du sammenlikner tilbud på kassekreditt.

Kassekreditt er et nyttig verktøy for bedrifter med ujevn inngang av penger, og et dyrt og risikabelt verktøy dersom det brukes til å dekke over vedvarende underskudd. Skillet mellom de to bruksmåtene ligger i om trekket går tilbake til null i løpet av året.